Typisk ukelønn for en 8-åring
63,00 kr
Per måned
273,00 kr
Per år
3 276,00 kr
Gjennomsnitt, ikke fasit. Hver families budsjett er forskjellig. Valgene dine ligger i lenken til siden: kopier URL-en for å dele dem.
Hvor mye ukelønn er vanlig i hver alder?
Norge har ingen offisiell ukelønn-tabell. Ingen myndighet publiserer satser for hva et barn "bør" få, så det ærlige svaret på "hva er vanlig?" er hva norske familier faktisk gjør. De mest siterte tallene kommer fra en DNB-undersøkelse gjengitt av forskning.no:
| Alder | Gjennomsnitt |
|---|---|
| 8-11 år | 63 kr i uka |
| 12-15 år | 127 kr i uka |
| 16-19 år | 261 kr i uka |
En ærlig merkelapp hører med: undersøkelsen er fra 2017, og tallene er gjennomsnitt, ikke anbefalinger. Til sammenligning publiserte Nettavisen i 2022 en tabell fra 40 kroner i uka for de under 7 til 200 kroner for de over 16, uten oppgitt kildegrunnlag. Og rundt norske kjøkkenbord finnes folkeregelen "10 kroner per klassetrinn i uka": 20 kroner i 2. klasse, 70 i 7. klasse. Legg kildene ved siden av hverandre, og de peker samme vei: en barneskoleelev lander et sted mellom 30 og 70 kroner i uka, en ungdomsskoleelev mellom 100 og 150. Kalkulatoren viser aldersgruppens snitt for hver alder og regner om til måned og år. Ligger dere utenfor, er dere ikke unormale; spriket mellom familier er stort, og mange barn får ingenting fast.
Når bør dere begynne, og i hvilken rytme?
Privatøkonom Ida Zoi Salvesen i Sparebanken Norge anbefaler å starte rundt 6-7-årsalderen, når barnet forstår at penger byttes mot ting og er borte når de er brukt. Nivået hennes er verdt å ramme inn: nok til å ha litt å rutte med, ikke så mye at barnet kan kjøpe hva det vil, for det er gapet mellom har og vil ha som lærer sparing. På barneskolen fungerer ukesrytmen best; en måned er for en syvåring omtrent like konkret som et tiår er for deg. Fra 11-12 år bytter mange familier til månedslønn, og det er et smart bytte gjort til riktig tid: å få et beløp til å vare i fire uker er akkurat passe vanskelig.
Ukelønn for husarbeid: den norske modellen
Dette er den mest norske delen av hele spørsmålet. Ordet ukelønn betyr bokstavelig talt lønn, og i Norge er det helt vanlig å knytte penger til innsats: DNB publiserer selv en liste over oppgaver som kan gi betaling, fra å støvsuge til å lage middag. Modellen som fungerer for de fleste, er en todeling: et fast grunnbeløp for å være en del av familien, pluss ekstra betaling for større oppgaver du ellers måtte gjort selv. Helt vanlige plikter, som å rydde eget rom, forblir ubetalte. Glidebryteren i kalkulatoren viser akkurat den fordelingen: fast pluss opptjent. Viktig å vite: snittallene ovenfor er hva barn får totalt, ikke en pris per oppgave. Sett de betalte ekstraoppgavene opp på en gjøremålsliste til å skrive ut, så er både pliktene og ekstrajobbene synlige, og les gjerne hele avveiningen i skal barn få betalt for husarbeid?
Skriv avtalen ned
De fleste ukelønn-krangler handler ikke om beløpet, men om at avtalen aldri ble sagt høyt. Fire linjer på kjøleskapet er nok: beløpet, utbetalingsdagen, hva pengene skal dekke, og hva ekstraoppgaver gir. Hold utbetalingsdagen hellig, for systemet dør av glemte lørdager, ikke av feil beløp. Et ferdig oppsett med faste plikter, ekstraoppgaver med pris og ukens oppgjør finner du i ukelønn-skjemaet vårt, og alle tallene med kilder står i den store oversikten over vanlig ukelønn etter alder. Er barnet for lite for penger? Samme prinsipp fungerer med klistremerker: det er belønningsskjemaet.