Belønningsskjema for barn: lag ditt eget

Slik lager du belønningsskjemaet deres

1. Velg ett mål. Ett skjema, én vane. Et skjema som følger tre ting samtidig, mister et barnehagebarn underveis.
2. Velg tema og antall klistremerker. La barnet velge temaet: den som får velge, er med. Hold antallet klistremerker lavt nok til at den første belønningen kommer innen en uke eller to.
3. Skriv ut skjemaet, og heng det lavt. Skjemaet hører hjemme i barnets øyehøyde, og hvert klistremerke setter barnet på selv. Med "Lagre som PDF" i utskriftsvinduet beholder du en kopi du kan skrive ut på nytt.

Mål som fungerer

De beste målene er konkrete, synlige og helt i barnets egne hender. Dette er målene foreldre oftest velger:

• 🚽 Bli bleiefri. Idé til belønning: en tur til lekeplassen.
• 🛏️ Sove i egen seng. Idé til belønning: pannekaker til frokost.
• 🪥 Pusse tenner. Idé til belønning: en ekstra godnatthistorie.
• 🧸 Rydde lekene. Idé til belønning: velge film på filmkvelden.
• 👕 Kle på seg selv. Idé til belønning: velge søndagsturen.
• 🥦 Smake på ny mat. Idé til belønning: bake boller sammen.

Uansett hva dere velger: formuler det positivt. "Sove i egen seng" gir barnet noe å få til; "ikke komme inn til mamma og pappa om natta" sier bare hva som ikke skal skje.

Belønningskort eller belønningsskjema?

Et belønningskort er lillebroren: et lite kort med for eksempel ti felter, ett klistremerke eller stempel per felt, og en premie når kortet er fullt. Et belønningsskjema er samme idé i veggformat: en synlig rekke med felter, ett mål og en avtalt belønning til slutt. Verktøyet ovenfor lager begge deler; det er bare antallet klistremerker som skiller dem. Papirutgaven du lager selv, har to fordeler framfor tavlene fra butikken: den koster ingenting, og den kan skreddersys til akkurat deres mål. Og når skjemaet er fullt, har barnet et fysisk bevis å spare på.

Et stillas for én ny vane, ikke fast oppdragelse

Belønningssystemer har sine skeptikere i Norge, og de har et poeng. Montessori-tradisjonen avviser belønning som styringsverktøy, og norske familieterapeuter har advart om at belønningstavler gjennomskues av barna: en syvåring skjønner utmerket godt at stjernene er fjernkontroll. Et barn som belønnes for alt, hele tiden, lærer å spørre "hva får jeg for det?". Brukt riktig er et belønningsskjema noe annet: et kort, avgrenset stillas rundt én konkret vane, i to til tre uker, til vanen sitter. Så fullfører dere raden som er i gang, holder belønningen, og legger skjemaet i skuffen. Målet var aldri klistremerkene; målet var at tannpussen skulle bli like selvfølgelig som frokost.

• Belønn med en gang. Klistremerket settes på i det øyeblikket det lykkes, ikke først ved leggetid. Små barn lever i nuet.
• Velg felles opplevelser som belønning. En tur til lekeplassen, en tur i svømmehallen, en ekstra godnatthistorie, å bake boller sammen: det koster ingenting, det kan gjentas hver uke, og det er som regel det barnet aller helst vil ha, nemlig tid med deg. Penger fungerer dårlig i denne alderen; spar den valutaen til skolebarna.
• Ros innsatsen, ikke bare resultatet. High fiven ved klistremerket gjør mer av jobben enn selve sluttpremien, og det er rosen som skal ta over den dagen stillaset rives.
• Ta aldri tilbake et klistremerke. Opptjent er opptjent. Et skjema der merker kan ryke, blir et straffemiddel, og da slutter barnet å tro på det, med god grunn.

Brukt slik beskriver mange foreldre det samme: mindre mas, og følelsen av å stå på samme lag som barnet igjen. Hele debatten, med norske fagfolk på begge sider, har vi skrevet ærlig ut i guiden om belønningssystem for barn. Og er barnet ditt seks år eller eldre? Da passer en gjøremålsliste etter alder som regel bedre.